Squash

Squash

Har du lyst til å spille squash?


Det kan du gjøre på Maxtrim fra 8 juli klokken 12:00!

Squash er en populær racketsport som spilles over hele verden.

Det spilles innendørs med racket og gummiball på baner omgitt av fire vegger, som alle brukes aktivt i spillet. Frontveggen inkluderer en tinn nederst som fungerer som nettet i tennis.

Book squash

Praktisk informasjon

  • Medlemmer
    Som Maxtrim-medlem leier du hall helt gratis!
    Du kan booke hall under «booking på nettsiden eller i vår resepsjon.
  • Ikke-medlemmer
    Er du ikke medlem hos Maxtrim kan du likevel benytte deg av squash-hallene.
    Drop-in koster 170,- per person. Da har du adgang til alle tilbud og fasiliteter på Maxtrim.
  • Barn av Maxtrim-medlemmer som er mellom 8–13 år spiller gratis squash med foreldre/foresatte lørdager og søndager.
  • Ungdommer kan spille squash fra det året de fyller 14 år. Les mer nederst på denne siden: https://maxtrim.no/medlemsvilkar/ for mer informasjon om ungdomsmedlemskap.
  • Booking av fast hall
    Maxtrim har også et begrenset antall faste haller mot et tillegg på 100,- pr halvtime. Dette gjelder minimum 1 halvtime per uke og bindingstid i 6 måneder. For spørsmål eller bestilling, ta kontakt med oss i resepsjonen.
  • Mangler du utsyr?
    I vår resepsjon kan du leie racket for 75,- pr. person, eller kjøpe fra shopen.
    En squashball koster kr 40. Den kan kjøpes i resepsjonen eller i vår automat.
    Utenfor betjent resepsjonstid kan du hente låne racket i boxen og vippse til 534851.
  • Squash-regler – se oppslag på senteret, eller lengre ned på denne siden.

Squash er lett å lære, lett å like og et kondisjonskrevende spill som egner seg godt til mosjonstrening!

Ordensregler

  • Ingen løse gjenstander i hallen (telefoner, drikkeflasker, håndkle o.l. må ligge utenfor hallen)
  • Bruk kun sko uten sorte såler
  • Vis hensyn
  • Husk at bakveggen er av glass
  • Mopp gulvet ved behov
  • Vi oppfordrer til bruk av briller og sko egnet til squash for å unngå skader

Squash-regler

1A: GYLDIG SERVE
Spiller A server til spiller B. For at serven skal være gyldig må A ha minst en fot innenfor linjene i serveboksen i slagøyeblikket og ballen må gå direkte fra racketen til frontveggen over servelinjen og falle ned mot servemottagerfeltet til B. To mulige ballbaner er vist på tegningen.

 

 

 

1B: SERVEFEL
Serveren kan selv velge hvordan ballen skal slås (forehand- eller backhandslag med høyt eller lavt treffpunkt). Hvis serveren ikke har en fot innenfor linjen i serveboksen i trefføyeblikket resulterer det i servefeil. Det blir også servefeil hvis ballen treffer på eller under servelinjen på frontvegg som vist.

 

 

 

2A: SERVEFEIL
Tegningen ovenfor indikerer en annen feil. Ballen treffer på eller utenfor linjene som definerer servemottakerfeltet. Serven er også ugyldig hvis ballen treffer sidevegg tak eller gulv før frontveggen eller om serveren regelrett bommer på ballen.

 

 

 

2B: FEILSLAG
Uansett om det er under serven eller senere i ballvekslingen, er det et feilslag hvis ballen enten ikke når fram til frontveggen eller på eller over den røde banebegrensningslinjen som går rundt hele banen. Den som slo ballen taper ballvekslingen.

 

 

 

3A: SLAGVARIANTER
Spiller B har returnert en ball fra A. Returen er illustrert med to mulige ballbaner. I det ene tilfellet er det naturlig for A å la ballen sprette før den slåes. I det andre tilfellet er det mer passende for A å slå ballen direkte – slå ballen på volley.

 

 

 

3B: SLAGVARIANTER
Etter serven behøver ikke ballen gå direkte fra racket til frontvegg, men kan som B viser slåes via en sidevegg eller eventuelt via bakveggen. A som i denne tegningen har skaffet seg en gunstig posisjon i midten – ved “T-en” som definert i 5B – må nå returnere ballen før den spretter to ganger i gulvet for ikke å tape ballvekslingen.

 

 

4A: VINNERSLAG
Tegningen viser to situasjoner hvor A vinner ballen. B står i en ugunstig posisjon foran A og har ingen mulighet til å rekke ned i bakre hjørnet hvis A slår dit. To mulige slag er et hadt slag langs sideveggen som spretter to ganger før den når bakveggen eller en lobb som ender nær et bakhjørne.

 

 

 

4B: VINNERSLAG
A har blitt presset bakover på banen og har slått et svakt slag som lander midt på banen. B, som står godt plassert, gjør A sjanseløs ved å slå et løst men vinnede slag som spretter to ganger før A når den.

 

 

 

5A: DOMINANS
A står i en god posisjon på banen og har gode valgmuligheter. B er i en defensiv posisjon og vet ikke om A kommer til å slå et løst slag i forveggen, et hardt slag ned langs en sidevegg eller en lobb ned i et av hjørnene. A velger her å slå en relativt løs og høy lobb som tilslutt ender nær et bakhjørne.

 

 

 

5B: BANENS BESTE POSISJON – “T-en”
Man skal alltid prøve å erobre en dominerende posisjon på banen. Den beste posisjonen er ca. en racketlengde bak fremre del av skillelinjen mellom servemottager-feltene. Posisjonen er vanligvis referert til som “T-en”. A utnytter her situasjonen ved å gå mot T-en etter returen.

 

 

 

6A: OBSTRUKSJON – “LET
En spiller har rett til å løpe uhindret til ballen og kunne slå ballen uhindret og likeledes at ballens bane direkte mot frotvegg ikke blir hindret. Den hindrede spilleren, som B i denne tegningen, kan be om “let” – hvilket vil si omspill. I de fleste situasjoner spilles ballen om igjen.

 

 

 

6B: OMSPILL? NEI!
Obstruksjon leder ikke automatisk til omspill. Overfor har B gjort et så dårlig slag at ballen ville gått i gulvet før den traff frontveggen. Selv om ballen treffer A er det klart at det ikke var A som var skyld i at ballen ikke nådde frontveggen. B taper ballvekslingen og A overtar serven

 

 

 

7A: OMSPILL? NEI!
Banen er liten, og det kan skje at ballen treffer motstanderen. A har ovenfor slått ballen, men B kommer i veien for ballen på vei tilbake til “T-en”. Ballen treffer B på vei tilbake mot frontvegg. A vinner slagvekslingen.

 

 

 

7B: OMSPILL? JA!
Her har A anledning til å slå ballen direkte mot frontveggen, men velger å slå ballen via sideveggen. B, som har gitt A den nødvendige plass, blir truffet av ballen. I henhold til reglene for squash er ikke B skyldig i obstruksjon og ballvekslingen spilles om igjen.

 

 

 

BANEN

Banen har fire vegger og gulv. Gulvet er som regel av parkett. Veggene kan fremstilles av flere materialer, men skal ha en plan og særdeles holdbar overflate. Døren inn til banen er normalt plassert i bakveggen. Den skal ligge plant med veggen og skal være uten utspring. Veggene skal være hvite eller svært lyse. Banemarkeringen skal være røde og 5 cm brede. Banens lengde skal være 9,75 m og bredde 6,40 m. Frontveggens øvre begrensningslinje er 4,72 m over gulvet. Servelinjen på frontveggen er 1,83 m over gulvet. Nederst på frontveggen er det en plate som går 48 cm over gulvet. Platen skal være laget av et materiale som gir lyd fra seg når ballen treffer den. Platen er “utenfor banen”. Sideveggenes og bakveggens øvre grense er begrensningslinjen som utgår fra frontveggen. Banens laveste, øvre begrensning er bakvegglinjen, 2,13 m over gulvet.

 

SPILLEUTSTYR
Skoene skal ha lyse såler for ikke å sette merker på gulvet. Racketen er av grafitt og/eller glassfiber eller aluminium. Den er 69 cm lang mens bredden er ca.19-20 cm. I konkurranser bør spilleantrekket være hvitt eller lyst. Ballen er hul, har matt overflate og er laget av gummi. Vekten er ca. 24 gram. I begynnelsen spretter den svært dårlig, men etter en tids spilling (oppvarming) har ballen fått den riktige temperaturen og dermed blitt spretten. Squashballer finnes i fire hastighetsgraderinger som er indikert med følgende graderinger. 

Ball med blå prikk: mest sprett og følgelig enkleste og beste ball for nybegynnere/ barn.

 

 

Ball med rød prikk: medium bra sprett og dermed ett hakk opp fra nybegynner/ barn.

 

 

Ball med én gul prikk: hakket under proff ball og mest brukt i turneringer og viderekommende.

 

 

Ball med to gule prikker: ballen med minst sprett og den som passer best for proffspillere.

 

 

POENGBEREGNING
Kampene spilles best av 3 eller best av 5 sett. Poeng vinner man kun når man selv server. Ett sett går til 9 poeng unntatt ved stillingen 8 – 8, hvor servemottakeren bestemmer om settet går til 9 eller 10. Velges 9, vinnes settet ved stillingen 9 – 8, velges 10 vinnes settet 10 – 8 eller 10 – 9. Den som vinner serven bestemmer fra hvilket servefelt man vil begynne å serve. Vinner man slagvekslingen, må man ved neste serve bytte servefelt.

 

VIS HENSYN
Squash spilles på en liten bane. Begge spillerne er “på samme side av nettet”. Det er derfor svært viktig at man lærer seg å håndtere racketen riktig. Man skal ikke “ta ut” slaget eller “svinge” racketen slik det gjøres i tennis. Gjør man det er sjansen for å skade motspilleren stor. Ved å sørge for at brystet er vendt mot sideveggen i slagøyeblikket vil det været mulig å slå et både riktigere, mer effektivt og samtidig mer kompakt squashslag. Følgelig er også sjansen for å skade motspilleren mindre. Berøring av motspillerene – enten med racketen eller kroppen – bør i en vennskapskamp føre til omspill (let). I turneringer vil dommeren være den som tar avgjørelsen. Man skal også huske på at partneren alltid skal kunne spille ballen. Man skal derfor ikke “dekke” ballen eller bevist stå i veien. En uskreven lov i squash er at man ikke slår et slag, når man merker at partneren står i “skuddlinjen”. Man ber istedenfor om en “let” og spiller ballen om igjen. I turneringer tar man ikke nødvendigvis slike hensyn og overlater bedømmelsen til dommeren.